Renessanse er navn på en epoke under1300-1500-tallet. Tidsmessig blir renessansen delt inn i to, i tidlig renessanse og i høyrenessanse. Selve ordet renessanse betyr egentlig gjenfødelse, men i stilhistorisk sammenheng betyr renessanse gjenfødelse av det klassiske formspråket i antikkens Hellas. Stilen kjennetegnes av påvirkningen derfra med symmetri og harmoni i fokus. Det horisontelle i arkitekturen ble understreket for å gi inntrykk av ro. Til å dekorere brukte man blant annet arabesker, et mønster av stiliserte bladranker inspirert fra anitkkens Hellas. Humanismen med menneskets mål i sentrum var viktig i renessansen. Vitruviusmannen av Leonardo da Vinci illustrerer dette. Den samme kunstneren er kjent for sine vakre malerier, blant annet av Mona Lisa. Sentralperspektivet ble tatt i bruk i kunsten med den italienske arkitekten Brunelleschi som opphavsmann. En annen kjent kunstner i renessansen var Michelangelo som blandt annet malte taket i Sixtinske kapell i Vatikanet i Roma og lagde skulpturen David som finnes i Firenze. Andre kjente kunstnere og arkitekter i renessansen var Rafael, Bramante og Palladio, alle fra Italia.
Se utskriftsvennlig utgave